Hvordan påvirker ett tonn med seigjern eller gråjern miljøet?

Det er slike spørsmål en EPD besvarer. En EPD miljødeklarasjon er nemlig et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. EPD står for Environmental Product Declaration, og brukes både i norsk og internasjonal sammenheng. Hensikten med EPD er å gi miljørådgivere og innkjøpere muligheten til å sammenligne produkters miljøprofil, og gi et bedre grunnlag for å vurdere miljøbelastningen på produkt ved innkjøp av varer og tjenester.

I byggebransjen hvor det stilles tallbaserte krav til lavt CO²-avtrykk til materialer i prosjektene, er EPD et must. Hos EPD-Norge opplever de en markant økning på antall EPD’er. 2020 ga en dobling i antall registeret EPD’er innen Bygg, sammenlignet mot 2018. Mye av dette er takket være fokuset hos nasjonale myndigheter og store offentlige oppdragsgivere som setter krav til entreprenører og underleverandører. Som et eksempel er Statsbygg sine miljømål for byggingen av det nye regjeringskvartalet, som er forankret i miljøprogrammet i den statlige reguleringsplanen, å prioritere materialer som har miljøvaredeklarasjon (EPD).

Kravene til hvordan en EPD skal lages er spesifisert i ISO-standarden 14025 Environmental Labels and Declarations Type III. En EPD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse (LCA) etter ISO 14040-14044. De standardiserte metodene sikrer at miljøinformasjon innen samme produktkategori lar seg sammenlikne fra produkt til produkt, uavhengig av region eller land. Hensikten er at kunden skal kunne sammenligne miljøprofil og foreta en vurdering og et valg basert på miljødeklarasjonen. Kontormøbler, rengjøringstjenester, et tonn standardsement som benyttes til betong i et boligprosjekt, eller en kWh vannkraft til oppvarming av et kontorbygg er alle eksempler på hva som kan miljø deklareres. Uavhengig verifiserte miljødeklarasjoner sikrer miljøinformasjon i henhold til de fire kravene: objektivitet, sammenlignbarhet, troverdighet og adderbarhet.

Fundamentet i en EPD er en LCA analyse. LCA analyse er i utgangspunktet basert på prinsippet «fra Vugge til Grav», men nå blir «Grav» mer og mer erstattet av gjenbruk, resirkulering og eventuelt deponi/destruksjon. En EPD viser på en kortfattet måte LCA-beregninger som gir nøkkelverdier for en rekke felles faktorer, som for eksempel GWP – Global Warming Potential. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO2-ekvivalenter. Denne informasjon gir bruker av EPD et grunnlag for å sammenligne miljøprestasjoner mellom produkter, uavhengig av region eller land. Dermed vil det bli enklere for beslutningstaker å kunne vektlegge miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte.

Furnes har, i likhet med Norsk Industri, stor tror på at et standardisert rammeverk er veien å gå. De internasjonale standardiserte metodene sikrer at miljøinformasjon innen samme produktkategori lar seg sammenlikne fra produkt til produkt, uavhengig av region eller land. Det internasjonale standardiserte rammeverket som en EPD er bygd på er i aller høyeste grad er hensiktsmessig. Utfordringen til i dag har vært mangelen på en standard for hvordan man kan beregne og rapportere ett tonn med seigjern eller gråjern faktiske miljøbelastning.

Derfor har Furnes i samarbeid med COWI Norge utarbeidet to EPD’er. En EPD på ett tonn ferdig produkt av gråjern og en EPD på ett tonn ferdig produkt av seigjern. Disse har blitt gjennomgått av en uavhengig verifikator som sikrer miljøinformasjon er i henhold til de fire kravene: objektivitet, sammenlignbarhet, troverdighet og adderbarhet. En god bieffekt av denne prosessen er at Furnes har fått bedre innsikt i, og kunnskap om, miljøeffekter ved produksjonen. Altså det vi selv kan kontrollere.